Vi ser på det nasjonal historiske perspektivet som Østerdalen generelt sett har i forhold til tømmerhogst og drift. Klimaet i Østerdalen bidrar til en saktevoksende skog , både gran og furu. Innenfor dette geografiske området produseres det beste som er å oppdrive av trevirke i Norge, noen mener sågar – i hele verden. Vi sitter på mye sort/hvit 16 mm filmopptak fra tømmerdrift fra virkelig gamle dager i Østerdalen, med tømmerfløting nedover langs Glommavassdraget. Startpunktet i Glåmos ved Røros ned via Fetsund og inn mot Nitelva.

Mye av tømmeret ble fra gammelt av (1550-1860) sporet til side her og inn til Sagdalen og videre ble det derfra fraktet inn til Sagene i Oslo med hest for saging og eksport. Etterhvert ble også Øyeren’s nedre del og utløp utbygget for fløting. (Omlag 1850-tallet) Tømmeret kunne nå fløtes videre og enten ende opp i Fredrikstad eller i Sarpsborg. Borregaard, Haldenvassdragets Brugseierforening og Norske Skog var de desidert største bedriftene og oppkjøperne på den tiden, som drev med treforedling.